INDIANERNE
 - før Columbus kom
 

Indianerne er urbefolkningen i USA, men de ble ikke utviklet der. De aller fleste kommer fra Sibir, men også noen fra Alaska. De har trolig kommet via sjøen, eller gått over en bru for om lag 16 000 år siden. I disse landene har menneskene delt seg opp i forskjellige grupper som har dannet samfunn, eller indianerstammer, hvor de har levd etter sine egne primisser og utviklet seg med forskjellige språk, kulturer og ritualer. Det var omtrent 300 forskjellige stammer, alle med forskjellige navn. Aller flest var det i Nord-Amerika, i områdene rundt Mexico og Peru. Felles for alle er at de levde i ett med naturen; de fisket, jaktet og samlet opp alt av mat og klær selv. De dyrket også mais. De bodde stort sett oppe i fjellene eller ved elver og vannet. Noen av stammene drev halvveis eller helt med nomadebruk. Det er at folkegruppene beveger seg fra sted til sted. Mange av stammene var også svært rike. De hadde gull og andre kostbare metaller som var ettertraktet.
 

Stammene var veldig forskjellige; i noen stammer var kannibalisme vanlig, mens i andre spiste de kun dyrekjøtt og planter. Noen stammer var voldelige, andre fredlige. En stamme kalt ”Irokserforbundet” var fredlig. Her var kvinnene likestilt med mennene. De var med å bestemme og prege hverdagen. De kunne også velge å skille seg og var med i diskusjoner om krig og fred.

Indianerne hadde brunrødlig hud med svart hår og brune øyne. Man skulle tro at siden de bodde avskilt fra Europa og utviklingen der, hadde de mindre kunnskap. Riktignok kunne de ikke lage jern, men innen billedkunst, religion og menneskelig fellesskap hadde de kommet langt. I tillegg behersket de naturen bedre enn europeerne. De var ”venner” med naturen, og brydde seg om den.

 Aztekere

 - en kjent indianerstamme

Aztekere var en indianerstamme som holdt til i sentral- og sør Mexico.

I skrifter som mest sannsynlig skrevet av aztekerne selv står det at de kom til Mexico-dalen i 1168. Det står også at de kalte seg selv for Tenochca, men andre stammer kalte dem for chichimec, som betyr barbar.

Aztekerne var svært intelligente de bygde blant annet veier og flytende åkrer. De hadde lite fast grunn så dyrkingen deres var ute i vannet. De hadde bygd tømmerflåter på vannet som de dyrket på, røttene kom ned i grunnen under vannet. Denne uvanlige måten å dyrke på ga aztekerne gode avlinger med både grønnsaker, korn og annen slags mat. De hadde egne skrifter. De brukte bildeskrift og skrev på papir og dyreskinn. Noen av disse skriftene finnes i dag også.

Noe som Aztekerne er mest kjent for, er ofringene deres. De hadde mange grunner til å ofre, men ofringene til sola var den type ofring som det foregikk mest av. Aztekerne trodde de var sønner og døtre av solen, og at de måtte mate solen med sitt eget blod. Dette skjedde via menneskeofring. Aztekerne trodde at hvis de ikke ofret blod til solen ville den bli borte. Ofrene var som oftest krigsfanger fra andre stammer, men det kunne også være Aztekere som ofret seg selv. De så på dette som en ære.

Ofringen skjedde slik: Fire prester holdt ofret på toppen av tempelpyramiden mens en femte prest åpnet ofrets bryst, rev ut det bankende hjertet og holdt det opp mot solen. Hjertet ble lagt i en slags krukke og brent. Deretter ble liket kastet ned fra pyramiden og hengt til det råtnet.

Det var ca 20 000 mennesker som ble ofret hvert år.

Aztekerne var kannibaler. De så på menneske kjøtt som en delikatesse, særlig armer og lår. Aztekerne hadde ikke dyrehold, derfor fikk de deres protein og fett igjennom menneske kjøtt. Det finnes en myte om en keiser med navn Moctezuma. Hans livrett var menneske lår servert med chilisaus og tomater.

Aztekerne var hatet av alle nabostammene deres i flere generasjoner. Det var derfor nabostammene så på spanjolene som helter siden de skulle erobre Aztekerlandet.

  CHRISTOPHER COLUMBUS
 - forandringer fryder?

Christopher Columbus var en italiener født i 1451 i byen Genova. Han kom fra en relativt fattig familie. Faren jobbet mest sannsynlig med ullvever, og mye tyder på at Christopher også gjorde dette. Han var også handelsmann, og reiste med båter for å selge varene sine.

De fleste handelsmennene ville til India. Her hadde de unikt krydder og spennende og ukjente varer. Men veien dit var lang, og man prøvde hele tiden å finne nye veier, men det var ikke lett; på den tiden var vitenskapsmennene sikre på at verden var flat som en pannekake. Man mente at hvis man kjørte for langt mot øst eller vest, ville man dette av jorden og havne et helt annet sted. Columbus derimot trodde at hvis man kjørte langt nok vest, ville man havne i områdene rundt India. Etter mange års arbeid fikk han tillatelse av Spanias kongepar til å dra. 3. august, 1492 dro Columbus med båten Santa Maria mot et land han trodde skulle være India. Etter en lang tur med bekymringer, skuffelse og redsel, fikk de øye på land. 12.oktober ankom de Bahama-øyene. Columbus trodde han var i India, derfor ga han menneskene som var der navnet indianere. I dagboken sin skriver Christopher at han tror disse menneskene er godt egnet til å være tjenere. De er hyggelige og ser ut til å oppfatte hva han sier. Etter en stund drar han og mannskapet sørover. De er på jakt etter gull og rikdom. De finner ingenting, men oppretter en koloni på Cuba. Etter dette drar han tilbake for å skrive en rapport.

Han bestemte seg for å ta en tur til, nå med mange flere menn. Han skulle nå kolonisere områdene han hadde oppdaget. Han lette etter gull og andre rikdommer for å ta med tilbake til Spania. Han tok de innfødte som slaver og sendte dem tilbake til landet sitt. De aller fleste ble satt fri, men noen måtte leve som slaver for Columbus. 

I årene som følte kom det hvite mennesker fra Europa med båt til Amerika. De hadde hørt at det var masse jord der, og dro over i troen om et bedre liv. Mange ble sure på Columbus. Hvor var alt gullet han hadde lovet dem? 

20.mai døde Christopher Columbus, overbevist om at han hadde dratt til Asia på alle reisene sine.

 INDIANERNE
 - hvordan lever de nå?

Nå til dags lever de fleste indianerne som vanlige amerikanere,

i byene og på landet, som leger, advokater, bønder, og andre yrker. Likevel er det noen som lever sånn som de gjorde før. Da bor de på avsondrete samfunn og reservater

hvor fattigdom, sykdommer og manglende sosiale og helsemessige forhold, ofte sørger for en permanent slumliknende verden. Gjennom århundre har de blitt påtvunget annen kultur og språk, og nektet å være sammen med slektninger.

Noen holdt hardt fast på tradisjonene og kulturen de hadde, mens andre mente de ikke hadde noe annet valg enn å godta undertrykkelsen. Mange av de som strittet i mot og beholdt tradisjonene og kulturen, hører i dag til de aller fattigste i USA, og har de dårligste levevilkårene i et av verdens rikeste land.

I tilegg til undertrykkelse, blir de utsatt for miljøkonsekvenser. De er ofre for utstrakt forurensing og ressursutnytting ved siden av sykdommene som tidligere var fullstendig ukjent for dem, alt dette av andres søken etter utnyttbare ressurser av verdi i deres områder. Politisk press fra ulike miljøorganisasjoner, dyrevernbevegelser og antifangstorganisasjoner gjør det vanskelig for Indianerne, og fortsatt kunne høste fra naturen, som de alltid har gjort. I tilegg har utviklingsprosjektene i miljøet representert alvorlige inngrep i forhold til lokale næringsveier som fiske, jakt, fangst og reinsdyrhold. Forbud mot å fiske har heller ikke vært enkelt for indianerne, for fisken er en av deres største næringskjede. Steder hvor koloniseringen fortsatt pågår er bivirkningene på det helsemessige for Indianerne. I mange stater blir også Indianerne undertrykt. Det er fortsatt forbudt for Indianere å delta i normale aktiviteter. Forsamlingslokaler, restauranter, barer har fortsatt store skilt som nekter hunder og indianere adgang. Og raserett vold, og drap, er fortsatt vanlige i enkelte områder.

Indianere er noe vi i den vestlige verden får vite hva er når vi er små via filmer og bøker. Slik vi ser dem da, er hvordan de levde før. I indianertelt eller jordgrotter og med flotte drakter av skinn og moccasiner. Vi husker når vi var små. Da trodde vi at indianerne levde i store områder i et land langt borte, med cowboyer og andre folkeslag vi så på film. Vi kledde oss ut med ansiktsmaling og store, opprevne t-skjorter som vi hadde malt på så det ligna på skinn. Vi løpte etter hverandre, hylte og slo oss på munnen.