Ved å stille elevene konkrete spørsmål om Smartboard og ved å observere hvordan de reagerte på bruk av Smartboard i forskjellige undervisningssituasjoner, har vi trukket visse konklusjoner om hvordan dette verktøyet kan brukes på hensiktsmessig måte.

Spesielt i et av undervisningsoppleggene vi hadde på Smartboard, en økt der elevene skulle forestille seg at de var på togtur gjennom Norge, var både populært blant elevene og effektivt. Dette opplegget var lagt opp slik at det skulle være spennende for elevene. Vi så at denne økten engasjerte alle elevene, også de som ofte tendenserer til å være passive. Vi så videre at elevene hadde fått et høyt læringsutbytte fra timen; noe som kom frem da de jobbet videre med stoffet.  Ut i fra dette ser vi at det er svært hensiktsmessig å bruke Smartboarden til lage kreative og spesielle opplegg som skiller seg ut fra vanlige timer fremfor å bare bruke verktøyet som en digital tavle.

Det kommer også frem at det er hensiktsmessig å la elevene selv bruke Smartboarden interaktivt. Eksempelvis i en engelsktime lot vi elevene dra bilder av gjenstander til riktige gloser. Elevene var veldig engasjerte, interesserte og ivrige etter å jobbe med stoffet. Slike opplegg kan imidlertid være vanskelig å få til med for mange elever, hvis alle skal være aktive.   

Tatt i betraktning situasjonene vi har beskrevet over og svarene vi fikk i dybdesamtalene med elever, vil vi presisere at det kan være hensiktsmessig å ikke ha Smartboard på klasserommet, men heller bruke den til spesielle ting en gang i blant. Også elevene selv fortalte at de var fornøyd med å ikke ha slike timer for ofte. Det er en motivasjonsfaktor at elevene ser på Smartboardtimene som lek og moro og gleder seg til disse timene. Vi vil tro at hvis dette verktøyet erstatter den vanlige tavlen på klasserommet vil det være mer hensiktmessig for læreren enn for elevene; spenningen rundt Smartboard vil forsvinne og dermed vil motivasjonen sannsynligvis også bli lavere.