|
|
|
|
|
| |
 |
Hva er motivasjon? Dette er
et spørsmål det ikke finnes
noe klart svar på, kun teorier. Istedenfor å definere hva
motivasjon er, ut i fra en eller annen teori, valgte vi heller å
stille spørsmålet; Hvem vet mest om elevenes motivasjon? Vi kom
fram til at svaret er lærerne. Vi valgte derfor å bruke
kunnskapen lærerne har om hver enkelt elev til å bestemme
graden av motivasjon. Vi satt opp noen punkter i vårt
"motivasjonsskjema", for å samhandle det vi
skrev med det øvingslærerne skrev, slik at det ikke skulle bli
for store avvik. Det ble også mye enklere for oss å skrive når
vi hadde noen punkter å gå ut i fra. Alt som vi mente kunne ha
med motivasjonen til eleven å gjøre ble skrevet ned, selv om det
ikke hørte med under noen av punktene i skjemaet.
Notatene ble brukt i en diskusjon med øvingslærerne, hvor de til
slutt hadde det siste ordet i utfallet for hver enkelt elev. |
|
|
|
|
|
 |
Burde øvingslærerne stått for
observasjonene? Da ville øvingslærerne sett prosedyren med
egne øyne, istedenfor gjennom våre øyne. De vet mye mer om
elevene enn det vi gjør, og vet dermed også hva de skal se
etter. Kanskje det var ting vi gikk glipp av? Det optimale ville
være om øvingslærerne gjorde observasjonene. |
|
|
|
|
|
 |
Kan punktene vi lagde oss i
"motivasjonsskjemaet" hatt en negativ effekt? Det at vi
hadde noen punkter å gå etter, var til veldig stor hjelp da vi
skulle observere elevene. Det gjorde arbeidet med å ta notater
mye enklere, men på en annen side kan dette hatt sine negative
effekter. En av hensiktene med disse punktene var at vi ikke
skulle stå fast i skriveprosessen, men dette kan igjen ha ført
til at vi fulgte disse punktene for slavisk. Denne feilkilden kunne vi unngått om vi hadde latt
øvingslærerne stått for observeringa. Da hadde vi ikke trengt
"motivasjonsskjemaet". |
|
|
|
|
|
 |
Ville vi fått samme resultat om
vi hadde valgt et annet tema enn England? Årsaken til at
elevene var mer motiverte enn forventet kan ha vært temaet
og ikke verktøyet. Hvis elevene synes England i seg selv var
interessant, så kan dette i seg selv ha ført til en bedret
motivasjon. Denne feilkilden vil være vanskelig å gjøre noe med,
det vil alltid være et tema involvert. |
|
|
|
|
|
 |
Ville vi fått samme resultat om
vi hadde valgt å
fokusere på det norskspråklige istedenfor det engelskspråklig?
Vi merket at det var flere av elevene som var nølende til å
skrive og snakke engelsk, så det er nok en stor mulighet for at
vi ville fått et annet resultat, om det hadde vært det
norskspråklige vi hadde fokusert på. Dette vil da mest
sannsynlig føre til en enda større motivasjon hos elevene enn
det vi endte opp med her, for da hadde elevene stått mye friere
til å utrykke seg selv. |
|
|
|
|
|
 |
Kan det ha hatt en påvirkning
at vi var to "lærere" på to elever? I en vanlig
undervisningstime, med kun en lærer på hele klassen, med kanskje
en assistent, så ville muligheten for å snike seg unna oppgaven
være betraktelig større, enn når man har to lærere som passer på
to elever, slik tilfellet var i vår undersøkelse. Dette kan også
ha vært med på å forme resultatet. En motivert elev, ville
fokusert på oppgaven, uten at en lærer stod å passet på. Ved at
vi gjorde det på denne måten, fikk vi ikke undersøkt dette.
|
|
|
|
|
|
 |
Var det riktig av oss å ta
utgangspunkt i lærernes kunnskaper om sine elever? Ja, vi
mener det. Det første som slo oss da vi skulle begynne, var at
vi måtte finne ut hva motivasjon er. Altså, vi måtte lage oss en
definisjon på motivasjon. Det var da vi begynte å lage
motivasjonsskjemaet og sette opp punkter for hva vi måtte se
etter under observasjonen. Det vi til slutt fant ut var at det
går ikke an å lage ett skjema vi kan bruke for alle elevene.
Elevene har ulike måter å vise at de er motiverte på. At en elev
ikke stiller mange spørsmål, betyr ikke nødvendigvis at han er
umotivert og omvendt. Elevene er forskjellige akkurat som alle
mennesker er forskjellige. For å i det hele tatt kunne svare på
problemstillingen vår, måtte vi ha hjelp av noen som kjenner
hver av elevene godt, noen som jobber med de hver dag og kjenner
arbeidsprosedyrene deres bedre enn noen andre, altså lærerne
deres.
Om vi vil vite hvordan været blir de neste dagene, spør vi
metrologene. Er vi syke, drar vi til legen. Hvis huset ditt
brenner, ringer du brannvesenet. Hvorfor? Jo, fordi de er
ekspertene på sitt område. Akkurat som lærerne er ekspertene på
dette området. Det har ingen hensikt å ringe legen hvis huset
ditt brenner. Du får ikke den hjelpen du trenger da.
Det vi vil fram til er; Det ville være håpløst av oss å prøve å
lage en definisjon på motivasjon for så å bruke denne for å måle
elevenes motivasjon. Dette vet vi så altfor lite om, og selv om
vi hadde hatt all verdens erfaring innen dette, tviler vi sterkt
på at resultatene ville bli like valide som om vi tar i bruk
våre øvingslærere. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|