Hva er motivasjon? Dette er et spørsmål det ikke finnes noe klart svar på, kun teorier. Istedenfor å definere hva motivasjon er, ut i fra en eller annen teori, valgte vi heller å stille spørsmålet; Hvem vet mest om elevenes motivasjon? Vi kom fram til at svaret er lærerne. Vi valgte derfor å bruke kunnskapen lærerne har om hver enkelt elev til å bestemme graden av motivasjon. Vi satt opp noen punkter i vårt "motivasjonsskjema", for å samhandle det vi skrev med det øvingslærerne skrev, slik at det ikke skulle bli for store avvik. Det ble også mye enklere for oss å skrive når vi hadde noen punkter å gå ut i fra. Alt som vi mente kunne ha med motivasjonen til eleven å gjøre ble skrevet ned, selv om det ikke hørte med under noen av punktene i skjemaet. Notatene ble brukt i en diskusjon med øvingslærerne, hvor de til slutt hadde det siste ordet i utfallet for hver enkelt elev.  
     
Burde øvingslærerne stått for observasjonene? Da ville øvingslærerne sett prosedyren med egne øyne, istedenfor gjennom våre øyne. De vet mye mer om elevene enn det vi gjør, og vet dermed også hva de skal se etter. Kanskje det var ting vi gikk glipp av? Det optimale ville være om øvingslærerne gjorde observasjonene.  
     
Kan punktene vi lagde oss i "motivasjonsskjemaet" hatt en negativ effekt? Det at vi hadde noen punkter å gå etter, var til veldig stor hjelp da vi skulle observere elevene. Det gjorde arbeidet med å ta notater mye enklere, men på en annen side kan dette hatt sine negative effekter. En av hensiktene med disse punktene var at vi ikke skulle stå fast i skriveprosessen, men dette kan igjen ha ført til at vi fulgte disse punktene for slavisk. Denne feilkilden kunne vi unngått om vi hadde latt øvingslærerne stått for observeringa. Da hadde vi ikke trengt "motivasjonsskjemaet".  
     
Ville vi fått samme resultat om vi hadde valgt et annet tema enn England? Årsaken til at elevene var mer motiverte enn forventet kan ha vært temaet og ikke verktøyet. Hvis elevene synes England i seg selv var interessant, så kan dette i seg selv ha ført til en bedret motivasjon. Denne feilkilden vil være vanskelig å gjøre noe med, det vil alltid være et tema involvert.  
     
Ville vi fått samme resultat om vi hadde valgt å fokusere på det norskspråklige istedenfor det engelskspråklig? Vi merket at det var flere av elevene som var nølende til å skrive og snakke engelsk, så det er nok en stor mulighet for at vi ville fått et annet resultat, om det hadde vært det norskspråklige vi hadde fokusert på. Dette vil da mest sannsynlig føre til en enda større motivasjon hos elevene enn det vi endte opp med her, for da hadde elevene stått mye friere til å utrykke seg selv.  
     
Kan det ha hatt en påvirkning at vi var to "lærere" på to elever? I en vanlig undervisningstime, med kun en lærer på hele klassen, med kanskje en assistent, så ville muligheten for å snike seg unna oppgaven være betraktelig større, enn når man har to lærere som passer på to elever, slik tilfellet var i vår undersøkelse. Dette kan også ha vært med på å forme resultatet. En motivert elev, ville fokusert på oppgaven, uten at en lærer stod å passet på. Ved at vi gjorde det på denne måten, fikk vi ikke undersøkt dette.  
     
Var det riktig av oss å ta utgangspunkt i lærernes kunnskaper om sine elever? Ja, vi mener det. Det første som slo oss da vi skulle begynne, var at vi måtte finne ut hva motivasjon er. Altså, vi måtte lage oss en definisjon på motivasjon. Det var da vi begynte å lage motivasjonsskjemaet og sette opp punkter for hva vi måtte se etter under observasjonen. Det vi til slutt fant ut var at det går ikke an å lage ett skjema vi kan bruke for alle elevene. Elevene har ulike måter å vise at de er motiverte på. At en elev ikke stiller mange spørsmål, betyr ikke nødvendigvis at han er umotivert og omvendt. Elevene er forskjellige akkurat som alle mennesker er forskjellige. For å i det hele tatt kunne svare på problemstillingen vår, måtte vi ha hjelp av noen som kjenner hver av elevene godt, noen som jobber med de hver dag og kjenner arbeidsprosedyrene deres bedre enn noen andre, altså lærerne deres.

Om vi vil vite hvordan været blir de neste dagene, spør vi metrologene. Er vi syke, drar vi til legen. Hvis huset ditt brenner, ringer du brannvesenet. Hvorfor? Jo, fordi de er ekspertene på sitt område. Akkurat som lærerne er ekspertene på dette området. Det har ingen hensikt å ringe legen hvis huset ditt brenner. Du får ikke den hjelpen du trenger da.

Det vi vil fram til er; Det ville være håpløst av oss å prøve å lage en definisjon på motivasjon for så å bruke denne for å måle elevenes motivasjon. Dette vet vi så altfor lite om, og selv om vi hadde hatt all verdens erfaring innen dette, tviler vi sterkt på at resultatene ville bli like valide som om vi tar i bruk våre øvingslærere.